Jeg har begynt å legge merke til at veldig mange bøker som handler om filosofi, vitenskap eller litteraturteori har eksepsjonelt stygge omslagsdesign. Vanligvis er det et nærbilde av forfatteren. Jeg er fullstendig inneforstått med at det ikke bør være en forutsetning at forfattere, filosofer og teoretikere bør være pene, men hvorfor i alle dager vil forlaget ha disse grusomme portrettbildene på forsidene? Se bare på disse:
Ludwig Wittgenstein ser nærmest forrykt ut på dette omslaget. (Man skal heller ikke se helt bort i fra at man selv blir det hvis man prøver å lese den) Tittelen er Tractatus Logico-Philosophicus. Den siste setningen er i hvert fall fornuftig: "Det man ikke kan tale om, må man tie om". Essensen er om språket overhodet kan fungere som et middel til å gjengi virkeligheten i tankene og følelsene. Det er jo interessant, men er forlaget tjent med å skremme leseren med omslaget?
"Estetisk teori" av Theodor Adorno er heller ikke direkte lettlest, men omslagsfotoet medvirker ikke akkurat til at man får lyst til å lese den. Litt ironisk, ettersom det handler om estetikk... Begge disse er fra Gyldendal forlag i den såkalte Fakkelserien, så det er mulig dette er valgt med omhu. Forlagene er ellers svært fokusert på hva som selger, men her har de åpenbart gjort et unntak.
Jeg er sikker på at det finnes mer flatterende bilder av Foucault enn dette. Dette kan jo skremme fanden på flatmark... Vi ville vel trodd på at disse mennene er sprenglærde selv med litt mer innbydene omslagsdesign.
Ludwig Wittgenstein ser nærmest forrykt ut på dette omslaget. (Man skal heller ikke se helt bort i fra at man selv blir det hvis man prøver å lese den) Tittelen er Tractatus Logico-Philosophicus. Den siste setningen er i hvert fall fornuftig: "Det man ikke kan tale om, må man tie om". Essensen er om språket overhodet kan fungere som et middel til å gjengi virkeligheten i tankene og følelsene. Det er jo interessant, men er forlaget tjent med å skremme leseren med omslaget?
"Estetisk teori" av Theodor Adorno er heller ikke direkte lettlest, men omslagsfotoet medvirker ikke akkurat til at man får lyst til å lese den. Litt ironisk, ettersom det handler om estetikk... Begge disse er fra Gyldendal forlag i den såkalte Fakkelserien, så det er mulig dette er valgt med omhu. Forlagene er ellers svært fokusert på hva som selger, men her har de åpenbart gjort et unntak.
Jeg er sikker på at det finnes mer flatterende bilder av Foucault enn dette. Dette kan jo skremme fanden på flatmark... Vi ville vel trodd på at disse mennene er sprenglærde selv med litt mer innbydene omslagsdesign.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar