På kurs

Det er ikke en av oss som slipper unna. De av oss som er i jobb blir sendt av arbeidsgiver, eller drar til og med frivillig. De som ikke er i arbeid må gå på kurs for å lære seg noe slik at de kan få arbeid, eller de går på kurs for å lære å søke jobb på en slik måte at de har større sjanse for å få en. De som verken er i, eller er på vei ut i arbeidslivet, for eksempel pensjonister, kan gå på kurs for å fylle fritida med noe annet enn kryssord og hekling (man kan selvsagt også gå et kurs om hekling og være i sin fulle rett til å synes at det er meningsfylt!) Det jeg har lagt merke til de gangene jeg er på kurs er at voksne mennesker plutselig oppfører seg ganske barnslig. Det er et eller annet som skjer med hodene på oss i det vi går inn i kurslokalet. Vi går straks rett inn i elevrollen og trassen tar bare litt andre former enn da vi satt bak pultene på ungdomsskolen, og det har et finere navn: kverulering. De aller verste er de som selv er lærere. De som frivillig stiller opp som kursledere og foredragsholdere for disse burde få risikotillegg. I forrige uke var jeg vitne til et ekstremt tilfelle og den utskremte professorspire har muligens blitt sendt på selvhevdelseskurs for å bygge opp selvbildet.

Nei, neste gang jeg blir invitert på kurs tror jeg at jeg svarer som Nemi: (dobbeltklikk for større bilder)