Nostalgi

Denne lekre dokkevogna måtte jeg bare kjøpe da jeg var så heldig å komme over den på et bruktmarked. Den er egentlig en antikvitet, fra det glade 60-tallet, og identisk med den jeg sjøl hadde. Den er fra Simo, en tro kopi av en barnevogn og veldig forseggjort. Kromen er like blank og skinnende. Til og med madrass og sengetøy er intakt. Den må ha kostet en halv formue den gangen. Ja, det gjorde den forresten nå også. Jeg kan rett og slett kjenne det kiler litt i magen, den gamle kilne gleden over å gå ut og leke i vårsola. Kanskje hadde jeg til og med fått lov til å gå med sko for første gang etter en lang vinter. Da var frihetsfølelsen fullkommen.

Dokkevogna minner meg også om en historie som slett ikke er hyggelig. På den tida hadde jeg også en liten barnegyngestol som jeg hadde fått lov til å ta med ut i gården. Vi bodde vegg i vegg med min mormor og morfar og gårdsplassen mellom dannet en liten firkant. (Utedoene dannet den fjerde veggen, men det var en fin gårdsplass) Der lekte jeg med vår lille kattunge. Det jeg selvsagt ikke tenkte på var at kattunge og gyngestol er en veldig uheldig kombinasjon. Det endte med at katten kom under meien, min mor løp gråtende inn etter morfar, som måtte avlive stakkaren. Jeg fikk kattetraume og skaffet ikke katt igjen før jeg ble voksen...