Jeg har en sjef som er en blanding av Silvio Berlusconi og George W. Bush. I motsetning til Berlusconi har han full immunitet. Dagen i dag er det grunn til å feire i Italia, for domstolene har opphevet immuniteten hans, en lovparagraf han selv var smart nok til å innføre, selvsagt ikke uten god grunn. Nå kan han altså bli stilt for domstolene for korrupsjon og hva det måtte være den mannen ikke har på samvittigheten. For å bruke en karakteristikk som en bekjent av meg tydde til etter at han hadde hatt tyver i den selvproduserte vinkjelleren sin: Han er den mennesketypen om hvem det fortelles at Gud , etter å ha skapt iberiaskogsnilen og sto igjen med et slags ekkelt, illeluktende slim, som han i et øyeblikk av idétørke ikke ante hva han skulle bruke til – inntil han fant ut at det måtte egne seg som råmateriale til å skape nettopp denne foraktelige mennesketypen. Han fronter med stolthet banalitetens kultur der nakne damer er det viktigste innslaget. Han hater pressen og sensurerer tv-sendingene. Alt handler om å være for eller imot ham. Og hva sier italienerne? Han har det gøy, vi har det gøy - er det så farlig.
Som en dag på jobben (med unntak av de nakne damene - foreløpig...)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Du er en mesterkokk med ord, Babette! En dag skal vi glede oss til å gå på jobb. Inntil da må vi unngå å bli de halvkokte froskene...
Nå ble jeg rett og slett veldig glad, særlig for det der med at vi skal glede oss til å gå på jobb igjen. Jeg velger å glede meg, på tross av... Det er Babettes metode i Blixens fortelling også. Hun beholdt gleden ved å lage mat selv om hun i mange år måtte holde seg til øllebrød og den slags. En vakker dag blir det kanskje gjestebud :-)
Legg inn en kommentar