Det kommer en vår

Etter en lang vinter dukker de første sommerfuglene endelig fram. På varme dager kommer de fram fra sitt overvintringssted, på jakt etter blomster. Der det er blomster, er det sommerfugler. Voksne sommerfugler lever av blomstens nektar og har et spesialverktøy for å nå ned til bunnen, en lang sugesnabel som kan rulles sammen som en hageslange.

Inger Christensen er en dansk lyriker som har skrevet det vakreste diktet om dem. Det er en lang sonette, så jeg har ikke plass til hele her, men for interesserte heter det "Sommerfugledalen":
De stiger op, planetens sommerfugle
som farvestøv fra jordens varme krop,
zinnober, okker, guld og fosforgule,
en sværm av kemisk grundstof løftet op.

Er dette vingeflimmer kun en stime
av lyspartikler i et inbildt syn?
Er det min barndoms drømte sommertime
splintret som i tidsforskudte lyn?

Nei, det er lysets engel, som kan male
sig selv som sort Apollo mnemosyne, som ildfugl, poppelfugl og svalehale.

Jeg ser dem med min slørede fornuft
som lette fjer i varmedisens dyne
i Bajcinodalens middagshede duft


Dette er noe annet enn krim av Stieg Larsson! Jeg har slitt meg gjennom de første hundre sidene, men det eneste som har fascinert meg hittil er hovedpersonens leilighet i Stockholm, som jeg gjerne skulle byttet (ikke delt!) med ham. Jeg gir de neste femti sidene en sjanse.