Børs og blogg

Jeg er opptatt av titler. Ikke titler som dekan, førsteamanuensis eller førstelektor, men overskrifter; titler på artikler, romaner, diktsamlinger og malerier. En tittel bør si meg noe;om det som kommer etter selvsagt, men den bør også være et lite budskap i seg selv, en hemmelig hilsen .Den kan gjerne være leken, ertete eller tvetydig. Den kan også gjerne være en allusjon, som jo også er en lek med allerede eksisterende tekster eller kunstverk. Det hjelper selvsagt ikke om tittelen er aldri så god hvis resten av boka er dårlig skrevet, men det er da i hvert fall en god begynnelse. Ta for eksempel tittelen på dette innlegget. Det er som alle kan se en allusjon til uttrykket "børs og katedral" (katedral er forresten et flott ord) Dessuten er det en allitterasjon, men det er ingen kvalitetsgaranti. Jeg vet svært lite om katedraler og enda mindre om børs, men jeg skulle garantert skrevet om det i denne bloggen dersom jeg hadde kunnet noe om det. (Dermed har jeg vist hvordan titler også kan by på overraskelser, som man ofte kan se i Dagbladet, at innholdet har lite med overskriften å gjøre. )Særlig det med børs er visst veldig aktuelt, ettersom det visstnok nærmest er krakk på Oslo børs om dagen. Det jeg kan litt mer om er derimot titler, noe journalister også burde ha, men de gjør stadig vekk stygge brølere når de lager overskrifter. På TV 2-nyhetene kunne man her om dagen høre følgende smakløse overskrift i samme sending som reportasjen om dagbladreporteren som ble drept i Afghanistan: "Blodrødt fall på Oslo børs i dag"...

En dame som tydeligvis har sans for titler er Marisha Pessl, som er forfatteren til en roman jeg leser for tida: "Ytvalgte emner i katastrofefysikk". Det var kun tittelen som fikk meg til å låne boka, for tykkelsen var avskrekkende 652 sider, og forfatteren hadde jeg aldri hørt om. Det har vært en leseopplevelse utenom det vanlige. Plottet interesserer meg lite, og flere av personene er ganske uinteressante, men skrivemåten er uvanlig leken, på en litt distré måte. Teksten har lange digresjoner og parenteser som sikkert vil irritere noen lesere som vil fort framover i handligen. Her tyter det over av frodige sammenligninger og ungpikeaktige betraktninger. Egentlig har jeg en "less is more"- innstilling til litteratur, men for denne bulemiske romanen er jeg villig til å gjøre et unntak.