"Svart senker natten seg"...

En av mørketidas store lysfester er i dag - Luciadagen. Vi vanlige voksne som ikke ennå - eller ikke lenger har småtasser i barnehage eller småskole, vi må avstå fra dette magiske opptoget av strålende øyne. I det øyeblikket man ser sine søte, håpefulle iført laken, lys og glitter, er de senere episodene hvor man sleper dem ut fra utagerende fyllefester i nærheten av sience fiction. Livet består ikke av bare lyse sider - slik er det også med Lucia-tradisjonen, som er en katolsk tradisjon som har stått merkelig sterkt protestantiske Skandinavia. Det er ikke bare barne-helgenen Lucia som har vært sentrum i feiringen gjennom tidene, men også den onde Lussi. Det er hennes ondskap vi beskytter oss mot når vi baker lussekatter. Dette kan du høre mer om her.

Det er ikke all advents/julelysbesetning rundt i de tusen vinduer og hager som er like vakker - noe er rett og slett irriterende stygt, særlig hvis det er naboens terrasse som blinker glorete til alle døgnets tider. Det er mer enn en gang jeg har tenkt at hvis jeg ikke hadde et snev av dannelse, så skulle jeg tatt med meg avbitertang en ekstra mørk natt. Min forundring gikk derfor over i lettelse da jeg for et par dager siden la merke til at den samme terrassen var mørkelagt. Desto mer overrasket ble jeg da jeg fikk se en notis i lokalavisa i dag, der en sint dame hadde ringt inn og fortalt at noen hadde klippet av ledningen til utebelysningen, og at hun fant dette svært barnslig... Jeg har ikke møtt på naboen etter dette, men jeg vet at jeg kommer til å føle meg skyldig selv om jeg ikke har gjort det, og at jeg vil komme til å måtte anstrenge meg for å se naturlig og uskyldig ut. Og da er jo spillet allerede tapt. Tenk bare på en viss Josef K.