Livets veier

Det er snøføyk ute og levende lys inne. Julen er tiden for fortellinger og ettertanke. Her kommer en av Karen Blixen, som hun forteller i Den afrikanske farm:


"Da jeg var barn, viste de meg et bilde, et levende bilde på den måten at det ble til og formet seg for øynene på tilskueren mens kunstneren fotalte. Historien som hang sammen med bildet ble hver gang gjentatt med nøyaktig samme ord: I et lite, rundt hus med en liten, trekantet hage til, bodde det en mann. Ikke langt fra huset var et vann med en mengde fisk i , som mannen fisket og solgte i byen. En natt ble han vekket av en forferdelig støy, og mannen ga seg i vei i mørket for å se hva som var på ferde. Han sprang nedover mot vannet. Her tok fortelleren til å trekke opp mannens rute, som et kart over en hærs bevegelser. Først sprang han mot sør. Her snublet han i en stein som lå midt på veien, og litt etter falt han i en grøft, kom seg opp igjen, falt i en annen grøft, kom seg opp igjen, falt i en tredje grøft, og kom seg til slutt også opp av den.

Han skjønte nå at han hadde tatt feil. og at støyen ikke kom fra den kanten, og han sprang tilbake mot nord. Men da han var der, syntes han at støyen kom sørfra, og han sprang samme veien tilbake. Han snublet først over en stor stein som lå midt på veien, og litt etter falt han i en grøft, kom seg opp igjen, falt i en annen grøft, kom seg opp igjen, falt i en tredje grøft, kom seg til slutt også opp av den.
Nå hørte han tydelig at støyen kom fra den andre enden av vannet. Han for da dit og så at det var en stor lekk i demningen der, og alt vannet og fiskene strømmet ut gjennom hullet. Han ga seg i lag med å stoppe lekkasjen, og strevde med det hele natten, og først da han var ferdig fikk han tilbake til huset sitt og la seg. Da mannen våknet om morgenen og så ut av det lille runde vinduet - hva så han da? - En stork! "


Blixens kommentar til fortellingen:

"Jeg er glad jeg har hørt denne historien, og jeg vil huske på den i nødens stund. Mannen i historien ble grusomt narret, og svære hindringer ble lagt i veien for ham. Han må ha tenkt: For en lang rekke uhell! Som det går opp og ned for meg! Han må ha undret seg over hva meningen kunne være med alle hans prøvelser, han kunne ikke vite det var en stork.

Den mannen fikk også sin lønn, om morgenen så han storken. Da må han ha ledd høyt.

Når mitt livs løp er fullført, skal da jeg, skal da andre mennesker se en stork?"