Det omvendte, moderne dukkehjem

Det er ikke alltid like lett å overvise andre om at flere hundre år gammel litteratur kan være aktuell i dag. Det er derimot ikke tilfelle når det gjelder Ibsen. Selv attenåringer ser det. Man leser, eller leser om Et dukkehjem og forstår at Ibsen forarget mange i sin samtid når han lar Nora gå fra mann og barn. At en kvinne går fra mannen og barna er fremdeles provoserende. Ibsen sjøl mente at Et dukkehjem ikke først og fremst handlet om kvinnens frigjøring, men om menneskets frigjøring. I tilfellet Nora og Torvald var kanskje Torvald minst like ufri i forhold til samfunnets moral som Nora var - hun begynte i hvert fall på sin frigjøring, blant annet fordi hun mente hun ble sett på som en pyntedukke i Torvalds hjem (så enkelt var det riktignok ikke, men det er en annen historie) Mitt ærend i dag er pyntedukkene.

Samme kveld som jeg hadde hatt min tidligere omtalte Ibsen-forelesning, kom jeg nemlig mer eller mindre tilfeldig til å sappe innom Puls på nrk 1. Det skulle handle om kvinner, og hvordan moderne kvinner er havnet i den så mye omtalte tidsklemma. To kvinner rundt trettifem, i parforhold, med godt betalte jobber og ganske små barn skulle være illustrerende eksemler. De viste seerne rundt i sine hvite, velutstyrte hjem der det skulle vise seg at særlig den ene følte at hun kom til kort: Det var så mange krav, må vite. Hun følte på presset til å holde like mange selskaper som venninnene, maten skulle være hjemmelaget og sunn, barna skulle kles på en spesiell måte. Hjemmene lignet utstillingslokaler og sjokoladen i glassmonteret skulle ikke røres, bare være til pynt. Men hvor var mannen i dette dukkehjemmet? Han stilte tydelig motvillig opp til intervju i sofaen. Et sted underveis prøver han forsiktig å skyte inn at det er hun selv som legger lista høyt, og at når han prøver å bidra med noe, f.eks. å dekke bordet, så hadde hun tenkt seg noe annet og forandrer på det. Hele seansen var et patetisk syn. Hva er dette for et skrekkscenario? Hvordan er det for barn å vokse opp i et slikt dukkehus? Å være noe som mor pynter seg med, en del av interiøret? Dette er etter mine begreper en type femininisering som er undertrykkende - detmotsatte av frigjørende. Dette skulle Ibsen sett, og han hadde satt seg rett ned og skrevet et nytt drama. Der ville det kanskje vært mannen som gikk - i protest mot å være en pynt som er der for at det hvite fasaden skal være fullkommen.

Gå inn her og se selv, men pass deg så du ikke havner i tidsklemma, for det tar nok nesten en halvtime, og på den tiden kan du jo rekke å jogge (for fin kropp må man også ha hvis man kan kalles vellykket) eller lage opp pesto for neste uke.
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/561694